5.bloggpost-refleksjonpost

I denne bloggposten skal jeg oppsummere og reflektere rundt min bruk av blogg som kommunikasjonsverktøy på studiet LES 2 høsten 2010.  Det å skulle "blogge" var helt nytt for meg denne høsten. Jeg hadde tidligere vært innom noen få blogger og ikke hatt et særlig bevisst forhold til hva som stod i dem og hvordan de var oppbygd. Det ser du også igjen i min blogg og da tenker jeg på blant annet mitt profilbilde.  Der er det bilde av de to karene på galleriet i Muppet show som gikk på fjernsyn for  mange år siden. Profilbildet er jo ikke i det hele tatt med på å underbygge noen mening på siden. Bildet har ikke noe bevisst funksjon eller jobb på bloggsiden. Modal affordans er et faguttrykk for “tydingspotensialet og grensene for kva ein kan uttrykke gjennom en modalitet” (Jewitt og Kress 2003:14, i Anne Løvlands bok:  På mange måtar. I min blogg ser vi et eksempel på det jeg vil kalle et barnslig førstegangsbruk av et nytt verktøy.  Til sammenligning vil jeg nevne den første gangen jeg oppdaget funksjonen "Wordart" i tekstbehandlingsprogrammet "Word" Man kunne lage fancy overskrifter som overhodet ikke hadde noen sammenheng med resten av teksten.  Slik er det her også, og jeg burde så klart hatt et bilde av meg selv som profilbilde og ikke et bilde av to gretne gubber!  Jeg tar selvkritikk på dette og jeg burde jo sett det når jeg leste og kommenterte de andre studentenes blogger.
Jeg har prøvd å kommentere de andre sine blogger på en oppmuntrende måte gjennom å peke på faglige elementer de har brukt på en god måte og kanskje foreslå teori og momenter de har utelatt.  Jeg har prøvd å være dialogisk i mine kommentarer. Å lese de andre bloggene har vært veldig lærerrikt for meg som student og som leselærer (i alle fag!). For meg så har det vært viktig at bloggen har vært uformell og levende. Jeg har ved alle bloggposter skrevet rett i bloggen og det synes jeg har fungert godt for meg.  Jeg har prøvd å vise til litteratur underveis og noen ganger etter bloggposten. Bloggen har blitt til mens jeg har tenkt og skrevet. De andre studentene på gruppa har kommentert bloggen min på en oppmuntrende og konstruktiv måte. Det er veldig godt og trygt å få noen kritiske spørsmål som man setter seg ned og reflekterer over og tar stilling til. Noen ganger har jeg endret praksis og noen ganger har jeg ikke gjort det og holdt fram på samme vei. Bloggen er jo en digital sammensatt tekst, og kanskje er alle tekster sammensatt som Tønnesen sier. Jeg har ikke brukt mange bilder, pekere eller videoer, men noen få. Jeg ser i ettertid at jeg kunne satt inn pekere til kommentarer og andres blogginnlegg oftere enn jeg har gjort.  For meg har det ikke vært naturlig  der jeg har hatt mitt ståsted i bloggskrivingen. Skrifta, ofte uten bilder, har gjort den jobben jeg har ment den skulle gjøre. Skulle jeg ha blogget et slikt prosjekt en gang til (noe jeg sikkert vil gjøre snart), hadde jeg nok bygd opp bloggen med mer bilder, lenker og videoer for å gjøre den mer brukervennlig og utfyllende. Jeg har ikke endret bloggen underveis for å "pynte " på den.

I dette leseprosjektet, som vi skulle dokumentere gjennom blogg, var i sin helhet viet til lesing av boka "Gutten i den stripete pyamasjen" skrevet av John Boyne. Målet med prosjektet var  å gi barna "lesehunger" og økt motivasjon for lesing av skjønnlitteratur. Jeg må nok beskjedent si at det var en knallsuksess! Noe av grunnen til at jeg følte at det ble vellykket, var nok temaet i boka. Temaet er alvorlig og det rører ved barna på en god måte. Likeledes at det er barn det handler om tror jeg er en faktor som spiller inn i om boka fenger eller ikke. I tillegg er det viktig at læreren er engasjert og forberedt på lesingen. Og det var jeg! Underveis i prosjektet reflekterte jeg via bloggen min. Dette var til god hjelp for meg i arbeidet for å eventuelt korrigere retning og innhold underveis. Elevene skrev biodikt som en del av prosjektet og jeg kunne vel med godt læringsutbytte for elevene sagt at de skulle skrive dette i bloggen. Det vi kunne fått ut av det var at alle hadde en mottaker som var konkret og tydelig, samt at de kunne fått erfaring med blogg som kommunikasjonsverktøy. Elevrefleksjoner og synspunkter hadde også vært en naturlig oppgave å skrevet rett i bloggen under dette leseprosjektet. Her ligger det store muligheter for å utvikle digital kompetanse samtidig som man utvikler språklige ferdigheter. Kjenner at jeg har savnet noe teori omkring bruk av blogg i skolen selv om jeg har lest mye teori om sammensatte tekster.

Arbeidet med denne bloggen har fungert som en døråpner for meg når det gjelder bruk av blogg i skolen. Å "blogge" for elever langt ned i klassetrinnene virker overkommelig.
Vi blogges!

Bjarne