Ei høytlesingsbok er ferskvare. Med det menes at den ikke bør være kjent for elevene du leser de for. Det å kunne undre seg sammen og hele tiden være i spenning for hva som kommer rundt neste side er viktig for å opprettholde motivasjonen (Lillesvangstu, 2007:50). Boka vi leser, "Gutten i den stripete pyjamasen" er det ingen barn i klassen som kjenner til. Alle vi på 5.trinn formelig kjenner den spenningen som knytter seg til hvordan det går med personene i boka. Det er så moro og interessant å myldre og undre seg sammen barna gjennom refleksjoner, tanker og følelser på vår felles vei gjennom en flott leseopplevelse.
I tillegg til selve leseopplevelsen vi har sammen, prøver vi å jobbe oss dypere inn i teksten på ilike måter. I går valgte jeg "biodikt" som metode. Biodikt kan også kalles personskjema, og det gir oss muligheter for å bli kjent med personer i teksten vi jobber med. Biodiktet er forholdsvis enkelt å jobbe med for alle elever (Tønnesen, 2007:73) og krever lite øving for å få til.
Biodiktet:
- navn
- alder
- personen liker...
- personen er redd for...'
- personen drømmer om...
- personen er ofte sammen med...
- tre karaktertrekk ved personen...
- personen tror...
Vi tegnet også en tegning av Bruno under biodiktet.
Neste steg i lesingen nå, er å se litt på spenningsoppbygning og struktur i boka. Hvordan er den bygd opp og hva har forfatteren gjort?
Når vi er ferdige med å lese boka har vi tenkt å se filmen.
Lesing er gøy!
Hei Bjarne!
SvarSlettHar nå fulgt leseprosjektet ditt med spenning, og det virker som du har valgt en riktig bok for elevene dine. For det første er den ny for elevene som du sier, og for det andre omhandler den et tema som for ungene ikke er så alt for kjent. Det hjelper nok også på elevenes motivasjon at du som lærer er engasjert, har tro på høytlesing som middel i litteraturformidlingen og at du tør å sette av så mye tid til høytlesing og arbeidet rundt, som du nå gjør. Veldig bra! Det hadde nok varmet Ruth Trøite Lorentzens hjerte å se din prioritering av høytlesingen! Hvor mye tid setter du av hver dag til dette? Lurer også på om du bruker planlagte lesestopp når du leser, eller tar du stans der det passer seg? Det er alltid en litt vanskelig balansegang dette, mellom å lese for å holde elevene "i ånde", og det å avbryte lesingen. Hva slags spørsmål stiller du elevene? Olga Dysthe skriver vel noe om dette i "Det flerstemmige klasserommet", hvor det første elementet i samtalen er autentiske spørsmål som kjennetegnes ved at de ikke har svar som på forhånd er gitt, at de er åpne og at læreren ikke sitter med "det riktige" svaret;-)
Lykke til videre!
Hei Nina.
SvarSlettNår det gjelder tidsbruk på høytlesingen, så setter jeg av en time 2 ganger i uka. Da gjennomfører jeg lesing i tillegg kommer det aktivitet fra elevenes side. F.eks skriving av biodikt. De to andre lærerne på trinnet leser i matpauser og ved ledig tid. Det må vi nesten gjøre for å bli ferdige med boka innen rimelig tid. Dette nevnes også i perlejakten som et poeng for at motivasjonen skal opprettholdes hos elevene. Når det gjelder lesestopp så tas det ofte der og da, og det synes jeg har fungert veldig godt. Du "senser" elevenes oppfatning og stopper der du og elevene har behov for enten oppklaring eller undring. Av og til stopper jeg ved oppstart for å oppsummere og/eller for å skape undring gjennom å foregripe hva som kommer.
Tenkte elevene selv skal få lese en del i slutten av boka.
Vi blogges.
Bjarne
Sluttkommentaren min er å peke på momenter i prosjektet ditt som du kan vurdere å ta opp, kommentere eller forklare i refleksjonsskrivet ditt. Bloggen din er et ”levende dokument” – ikke minst fordi du skriver engasjert og faglig relevant. Du er allerede inne på flere av kriteriene som refleksjonsposten skal inneholde – enten i din egen blogg eller som kommentator hos deg selv og i gruppen din.
SvarSlettKommentarene dine hos medstudentene viser stor faglighet og oppmuntring. Her kan du vise til konkrete eksempler fra egen kommentarpraksis når du diskuterer bloggen som kommunikasjonsverktøy, med andre ord hvordan vil du karakterisere din praksis som kommentator?
Til slutt noen punkter som er ment som inspirasjon til refleksjonsposten:
Hvordan vil du beskrive din bloggpraksis i lys av teori om sammensatte tekster?
Hvordan har du brukt andre modaliteter (pekere, bilder etc.) enn skrift, og i hvilken funksjon (se for eksempel profilbildet ditt)
Hvordan kan din digitale kompetanse komme elevene til gode? Kunne de ha brukt blogg da de skrev biodikt?