Endelig var dagen for oppstart av selve lesingen av John Boynes bok "Gutten i den stripete pysjamasen" kommet. Før helga startet egentlig førlesingen av denne boka ved at vi samtalte om valget av boka. Klassen (5.trinn) hadde samme dag avsluttet lesingen av "Parvana", om jenta fra Afghanistan og hennes liv under det strenge Talibanstyret. Dette var ei bok som fenget barna på en oppsiktsvekkende måte. Begeistringen gikk både på språk og på tema. Den urettferdigheten som ble vist mot kvinner og det voldsomt strenge regimet, rørte noe ved elevene som jeg merket meg. Jeg tror også elevene merket noe ved seg selv og på andre medelever. Det ble en liten "snakkis" i skolegården. Denne motivasjonen og engasjementet ville jeg dra med videre inn i dette leseprosjektet. Derfor falt valget på "Gutten i den stripete pysjamasen". Her er en link til omtale om boka via en annen blogg:
http://jegleser.blogspot.com/2009/02/gutten-i-den-stripete-pyjamasen-john.html. Som en del av førlesingen fortalte jeg elevene at jeg hadde lest boka for mitt eget barn som også går i 5.klasse. Elevene var svært interessert i å høre hva hun mente om boka. Gjennom disse aktivitetene
før selve lesingen av boka tok til, skapte vi sammen nysgjerrighet for å lese boka. Denne nysgjerrigheten er viktig for leseforståelsen og oppfatningen av boka.
Så viste jeg fram forsida av boka og spurte elevene om hva de trodde den kunne handle om . Forslagene var blant annet at en gutt i pysjamas spiller fotball og noen av elevene sa at det "ligner på en fangedrakt". Så leste jeg baksideteksten. Og da ble flere koblet inn mot hva boka egentlig handler om; stengsler og gjerder mellom mennesker. Ved at forfatteren skriver at han ikke vil si hva denne boka handler om, gjør barna enda mer nysgjerrig og utålmodig etter å komme i gang. Det var interessant å se hvordan bare den korte sekvensen med å lese den uvanlige vaskeseddelen, fikk barnas glød til å nesten boble over; "Kom i gang!"
Så leste jeg kapittel 1, kun avbrutt av noen små lesestopp for å forklare noen ord og høre etter med elevene om
når og
hvor tror dere handlingen utspiller seg? Jeg valgte å ikke ha mange lesestopp i det første kapittel på grunn av flyten i lesinga. Jeg tror det ville blitt oppstykket med for mange avbrytelser i denne første delen.
Torsdag er det ny lesestund og da med lesestopp og mer aktivitet for elevene.
Kan nesten ikke vente til torsdagen:-)
SvarSlettMerker at jeg blir litt ekstra glad for å lese at høytlesing får så god plass på mellomtrinnet også -selv om elevene nå er "store"... :-) Kanskje du kjenner litt på tidsbruk-dilemmaet; om høytlesing er god bruk av undervisningstiden - i konkurranse med "alt man skal gjennom"? Av og til kan det være viktig å holde fram, både for seg selv og andre, at høytlesing kan være "beste sort norskundervisning" - som kan gi "gevinst på alle hyller". Traavik og Alver (2008) skriver noe om dette i boka "Skrive- og lesestart", side 35ff. Der blir det understreket at høytlesing både kan gi mange gode opplevelser sammen med andre, kunnskap, stimulering av den skriftlige uttrykksevnen (både innhold og form), og ikke minst det at barnas ord- og begrepsforråd blir stimulert. Ut fra det du skriver i bloggen virker det som at du utnytter den gode sjansen til å forklare ord og begreper - og ikke minst at lesestunda gir en flott fellesopplevelse for elevene dine. :-)
SvarSlettSynes også det er så bra at du bruker god tid på å vekke barnas nysgjerrighet for boka og "logger dem på" teksten - slik at det kan være et ønske hos den enkelte å høre aktivt for å forstå og få med seg innholdet. Ser at du anvender mye av det Roe (2008) beskriver i boka "Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringa". Kanskje du finner flere konkrete tips å variere med utover i prosjektet, i denne Roe-boka på side 91ff?
Lykke til videre! :-)
Du sier at du ønsker å gi elevene dine økt motivasjon til å lese og å oppleve god litteratur, og det er du vel allerede i god gang med:-) Helt enig med Kristin i at det er flott at du setter i gang et leseprosjekt som faktisk går på høytlesing av lærer, og ikke det at elevene bare leser selv!Jeg har inntrykk av at jo lengre opp i trinnene man kommer jo mer blir elevene overlatt til sin egen lesing... Akkurat som ikke de har minst like stor glede av litteraturformidlingen?!
SvarSlettLurer på om du har tenkt å bruke andre virkelmidler enn høytlesing og lesestopp i prosjektet ditt? Skal elevene skrive eller gjøre noe annet i forhold til bokas innhold? Enten underveis eller til slutt? Tønnesen i "Inn i teksten- ut i livet" har jo veldig mange tips til hvordan man kan jobbe med innholdet, både i forhold til hvordan du som lærer kan jobbe med den litterære samtalen, og oppgaver (todelt logg, biodikt, frilogg med oppstartssetninger etc)elevene kan gjøre. Mye spennende å ta tak i her!
Lykke til videre med lesingen!
Jeg har lest boka «Gutten i den stripete pysjamasen» selv, og håper at jeg får anleding til å lese den høyt for en klasse en gang. Den passer jo veldig godt på mellomtrinnet. Det at du har lest den, gir deg mulighet for å finne vendepunktene hvor det passer med lesestopp. Du har jo allerede fått mange gode innspill til det videre arbeidet. Å snakke om det som dere leser, blir jo viktig, tenker jeg. «Den litterære samtalen». I tillegg til den teorien som allerede er pekt på, er det en artikkel av Per Harry Bjørkeng i «Norskdidaktikk - ei grunnbok» av Johns Smidt (red)(2009), som gir noen råd om lærerens rolle i den litterære samtalen. Han viser til Anne-Kari Skardhamar (1993) som skisserer et opplegg for grunnskolen med tre forskjellige typer spørsmål som kan brukes for å få struktur på en slik samtale. Hun opererer med identifikasjon-, refleksjon- og overføringsspørsmål, og det synes jeg er et godt teoretisk bakteppe å planlegge samtalen ut fra. Som forberedelse til samtale med elevene kan grunnmodellen til Lillevangstu på s. 17 brukes, det har jeg selv gjort med hell. Det er utrolig fint å se hvordan disse arbeidsmåtene med samtale og skriving legger grunnlag for fellessamtalen etterpå. Da tør også elever som vanligvis ikke har så mye å si, melde seg på i samtalen med støtte i det de allerede har tenkt, skrevet og snakket med medelever om. Det skal bli spennende å se hvilke arbeidsmåter du finner tid og rom til, det er jo alltid en avveining der. Ting tar tid! Forsatt lykke til!
SvarSlett