Lesing av kapittel 4, og personlig tilnærming etter endt kapitel.

I dag skulle det leses fra  boka og da i kapittel 4.  Etter innledningen der vi ble litt kjent med de viktigste personene i boka, skulle handlingen nå eskalere opp i spenningsnivå mot hva som egentlig finnes utenfor huset på den nye plassen de har flyttet til. Før vi gikk igang med å lese, tok vi opp tråden fra forrige kapittel. Dette tror jeg er viktig for å koble på elevene igjen etter et døgns opphold. Det kan vel sammenlignes med førlesing som Roe er opptatt av før en tekst.  Man foregriper hva som vil skje, og derigjennom skaper man motivasjon for å høre/lese videre.
På mellomtrinnet er det ofte man hører lærere si at det er så mye man skal rekke over og at det er så travelt.  Jeg bruker mye tid på høytlesing nå.  Dette mener jeg er vel anvendt tid når jeg ser på den motivasjonen det gir elevene mine.  Sigurd, en av de populære og dyktige guttene på trinnet kom bort til meg etter økta i går.  Han kunne fortelle meg at han i dag skulle ned på biblioteket og låne seg "Parvanas reise" fordi han ville høre hvordan det gikk med henne.  Vi leste jo den for noen uker siden på trinnet som høytlesing.  Han hadde da blitt så "gira" på å lese slik litteratur at han bare måtte få tak i den.  Jeg spurte om han ikke kom til å låne flere bøker der nede, og da sa han at han ikke visste det, men han var helt sikker på at han ikke ville låne "Gutten i den stripete pyjamasen".  Jeg ville vite hvorfor og da fortalte han at han ville få den med seg sammen med resten av klassen og delta i den leseopplevelsen! Det kan virke som om flere vil "suge på karamellen" så lenge som mulig og bare gå å kose seg med å vente på neste høytlesingsøkt! Godt å være lærer i en slik setting også! Disse utsagnene forteller meg som lærer at høytlesing er viktig og det er riktig å bruke tid på dette!  Jeg har aldri opplevd et trinn som har blitt så motiverte for å høre høytlesning og det er viktig å bruke disse stundene godt for å få formidlet litteratur på en engasjert og god måte. Lillesvangstu (Lillesvangstu, Tønnesen og Dahl-Larssøn, 2007:9) sier:

     Unges interesse for bøker er nært knyttet til formidling. Der hvor litteratur formidles regelmessig av engasjerte formidlere blant voksne og unge, leses det mye. Der hvor bøkene får stå i fred uten at noen gjør nevneverdige forsøk på å formidle dem, leser lesehestene, de som allerede har funnet veien til ungdomslitteratuen. Få andre.

Jeg tror også vet å lese god litteratur sammen, vil man utvikle evne til å tolke og reflektere over både innhold og struktur i teksten.  Tolkning og refleksjon er to viktige sider ved lesingen og dette er elementer som har tredt mer og mer fram som deler av leseprosessen.

Etter selve lesefasen denne gang, skulle vi jobbe oss inn i boka ved hjelp av det Lillesvangstu kaller "personlig tilnærming" (Lillesvangstu, Tønnesen og Dahl-Larssøn, 2007:20). Formålet med et slikt arbeid er å lettere kunne uttrykke personlige reaksjoner på det som er lest. For å jhelpe elevene litt på vei, er det foreslått noen startere. Dette er setninger som ikke er ferdige og som elevene skal skrive ferdig. Dette opplevde barna som vanskelig å få til.  De sterkeste elevene hadde godt utbytte av en slik arbeidsform, og fikk utdypet på en fin måte hva de følte og mente om personer og sturuktur i boka, mens de noe svakere ikke fikk til noe særlig, og det opplevdes sikkert noe frustrerende for dem. 

Mandag, som er neste økt med høytlesing fra boka, skal vi prøve oss på biodikt.  Følg med!Jeg gleder meg i allefall, og det tror jeg barna gjør også.