Ei høytlesingsbok er ferskvare. Med det menes at den ikke bør være kjent for elevene du leser de for. Det å kunne undre seg sammen og hele tiden være i spenning for hva som kommer rundt neste side er viktig for å opprettholde motivasjonen (Lillesvangstu, 2007:50). Boka vi leser, "Gutten i den stripete pyjamasen" er det ingen barn i klassen som kjenner til. Alle vi på 5.trinn formelig kjenner den spenningen som knytter seg til hvordan det går med personene i boka. Det er så moro og interessant å myldre og undre seg sammen barna gjennom refleksjoner, tanker og følelser på vår felles vei gjennom en flott leseopplevelse.
I tillegg til selve leseopplevelsen vi har sammen, prøver vi å jobbe oss dypere inn i teksten på ilike måter. I går valgte jeg "biodikt" som metode. Biodikt kan også kalles personskjema, og det gir oss muligheter for å bli kjent med personer i teksten vi jobber med. Biodiktet er forholdsvis enkelt å jobbe med for alle elever (Tønnesen, 2007:73) og krever lite øving for å få til.
Biodiktet:
- navn
- alder
- personen liker...
- personen er redd for...'
- personen drømmer om...
- personen er ofte sammen med...
- tre karaktertrekk ved personen...
- personen tror...
Ved å sette opp slike startere hjelper det elevene å komme i ga ng og dermed blir dette oppfattet som lett og nyttig faktisk for elevene. I vårt tilfelle, i går, kom barna på mange ulike ting jeg ikke hadde tenkt på om hovedpersonen i boka. Biodiktene be hengt opp på veggen slik at alle kunne stikke bort og lese hva de andre tenkte. På denne måten blir det takhøyde for å komme med ulike syn på ting som man er opptatt av.
Vi tegnet også en tegning av Bruno under biodiktet.
Neste steg i lesingen nå, er å se litt på spenningsoppbygning og struktur i boka. Hvordan er den bygd opp og hva har forfatteren gjort?
Når vi er ferdige med å lese boka har vi tenkt å se filmen.
Lesing er gøy!