5.bloggpost-refleksjonpost

I denne bloggposten skal jeg oppsummere og reflektere rundt min bruk av blogg som kommunikasjonsverktøy på studiet LES 2 høsten 2010.  Det å skulle "blogge" var helt nytt for meg denne høsten. Jeg hadde tidligere vært innom noen få blogger og ikke hatt et særlig bevisst forhold til hva som stod i dem og hvordan de var oppbygd. Det ser du også igjen i min blogg og da tenker jeg på blant annet mitt profilbilde.  Der er det bilde av de to karene på galleriet i Muppet show som gikk på fjernsyn for  mange år siden. Profilbildet er jo ikke i det hele tatt med på å underbygge noen mening på siden. Bildet har ikke noe bevisst funksjon eller jobb på bloggsiden. Modal affordans er et faguttrykk for “tydingspotensialet og grensene for kva ein kan uttrykke gjennom en modalitet” (Jewitt og Kress 2003:14, i Anne Løvlands bok:  På mange måtar. I min blogg ser vi et eksempel på det jeg vil kalle et barnslig førstegangsbruk av et nytt verktøy.  Til sammenligning vil jeg nevne den første gangen jeg oppdaget funksjonen "Wordart" i tekstbehandlingsprogrammet "Word" Man kunne lage fancy overskrifter som overhodet ikke hadde noen sammenheng med resten av teksten.  Slik er det her også, og jeg burde så klart hatt et bilde av meg selv som profilbilde og ikke et bilde av to gretne gubber!  Jeg tar selvkritikk på dette og jeg burde jo sett det når jeg leste og kommenterte de andre studentenes blogger.
Jeg har prøvd å kommentere de andre sine blogger på en oppmuntrende måte gjennom å peke på faglige elementer de har brukt på en god måte og kanskje foreslå teori og momenter de har utelatt.  Jeg har prøvd å være dialogisk i mine kommentarer. Å lese de andre bloggene har vært veldig lærerrikt for meg som student og som leselærer (i alle fag!). For meg så har det vært viktig at bloggen har vært uformell og levende. Jeg har ved alle bloggposter skrevet rett i bloggen og det synes jeg har fungert godt for meg.  Jeg har prøvd å vise til litteratur underveis og noen ganger etter bloggposten. Bloggen har blitt til mens jeg har tenkt og skrevet. De andre studentene på gruppa har kommentert bloggen min på en oppmuntrende og konstruktiv måte. Det er veldig godt og trygt å få noen kritiske spørsmål som man setter seg ned og reflekterer over og tar stilling til. Noen ganger har jeg endret praksis og noen ganger har jeg ikke gjort det og holdt fram på samme vei. Bloggen er jo en digital sammensatt tekst, og kanskje er alle tekster sammensatt som Tønnesen sier. Jeg har ikke brukt mange bilder, pekere eller videoer, men noen få. Jeg ser i ettertid at jeg kunne satt inn pekere til kommentarer og andres blogginnlegg oftere enn jeg har gjort.  For meg har det ikke vært naturlig  der jeg har hatt mitt ståsted i bloggskrivingen. Skrifta, ofte uten bilder, har gjort den jobben jeg har ment den skulle gjøre. Skulle jeg ha blogget et slikt prosjekt en gang til (noe jeg sikkert vil gjøre snart), hadde jeg nok bygd opp bloggen med mer bilder, lenker og videoer for å gjøre den mer brukervennlig og utfyllende. Jeg har ikke endret bloggen underveis for å "pynte " på den.

I dette leseprosjektet, som vi skulle dokumentere gjennom blogg, var i sin helhet viet til lesing av boka "Gutten i den stripete pyamasjen" skrevet av John Boyne. Målet med prosjektet var  å gi barna "lesehunger" og økt motivasjon for lesing av skjønnlitteratur. Jeg må nok beskjedent si at det var en knallsuksess! Noe av grunnen til at jeg følte at det ble vellykket, var nok temaet i boka. Temaet er alvorlig og det rører ved barna på en god måte. Likeledes at det er barn det handler om tror jeg er en faktor som spiller inn i om boka fenger eller ikke. I tillegg er det viktig at læreren er engasjert og forberedt på lesingen. Og det var jeg! Underveis i prosjektet reflekterte jeg via bloggen min. Dette var til god hjelp for meg i arbeidet for å eventuelt korrigere retning og innhold underveis. Elevene skrev biodikt som en del av prosjektet og jeg kunne vel med godt læringsutbytte for elevene sagt at de skulle skrive dette i bloggen. Det vi kunne fått ut av det var at alle hadde en mottaker som var konkret og tydelig, samt at de kunne fått erfaring med blogg som kommunikasjonsverktøy. Elevrefleksjoner og synspunkter hadde også vært en naturlig oppgave å skrevet rett i bloggen under dette leseprosjektet. Her ligger det store muligheter for å utvikle digital kompetanse samtidig som man utvikler språklige ferdigheter. Kjenner at jeg har savnet noe teori omkring bruk av blogg i skolen selv om jeg har lest mye teori om sammensatte tekster.

Arbeidet med denne bloggen har fungert som en døråpner for meg når det gjelder bruk av blogg i skolen. Å "blogge" for elever langt ned i klassetrinnene virker overkommelig.
Vi blogges!

Bjarne

Deltakelse i lesefellesskapet og biodikt.

Det er godt å være lærer i et klassemiljø der barna higer etter å bli lest for, når det er akkurat det du har tenkt å bruke mye tid på i dag. Å sette av tid til høytlesing er viktig selvom mange skoler bruker høytlesing som "pausefyll" i konkurranse med raslende matpapir og slafsende sultne barn! Lillesvangstu (Lillesvangstu, Tønnesen og Dahl, 2007:50) skriver at de fleste lærere ikke klarer å sette av tid til slikt "unyttig" arbeid på mellomtrinnet, da det er så mye å gjøre.  Jeg har også fått noen slike reaksjoner på min skole, men jeg er, som Lillesvangstu også nevner , overbevist om at bruk av litteratur og arbeid med denne gir store positive ringvirkninger hos barn.  Dette gjelder både leselyst og skrivelyst! Lillesvangstu refererer til et prosjekt der deltakende lærere etterhvert gikk helt bort fra tanken om at de kastet bort tiden når de drev høytlesing av litteratur i klassen. God litteratur kan derimot være utgangspunkt for utrolig mye god jobbing, både muntlig og skriftlig.
Ei høytlesingsbok er ferskvare. Med det menes at den ikke bør være kjent for elevene du leser de for. Det å kunne undre seg sammen og hele tiden være i spenning for hva som kommer rundt neste side er viktig for å opprettholde motivasjonen (Lillesvangstu, 2007:50). Boka vi leser, "Gutten i den stripete pyjamasen" er det ingen barn i klassen som kjenner til.  Alle vi på 5.trinn formelig kjenner den spenningen som knytter seg til hvordan det går med personene i boka.  Det er så moro og interessant å myldre og undre seg sammen barna gjennom refleksjoner, tanker og følelser på vår felles vei gjennom en flott leseopplevelse.

I tillegg til selve leseopplevelsen vi har sammen, prøver vi å jobbe oss dypere inn i teksten på ilike måter. I går valgte jeg "biodikt" som metode.  Biodikt kan også kalles personskjema, og det gir oss muligheter for å bli kjent med personer i teksten vi jobber med. Biodiktet er forholdsvis enkelt å jobbe med for alle elever (Tønnesen, 2007:73) og krever lite øving for å få til.

Biodiktet:

• navn
• alder
• personen liker...
• personen er redd for...'
• personen drømmer om...
• personen er ofte sammen med...
• tre karaktertrekk ved personen...
• personen tror...

Ved å sette opp slike startere hjelper det elevene å komme i ga ng og dermed blir dette oppfattet som lett og nyttig faktisk for elevene.  I vårt tilfelle, i går, kom barna på mange ulike ting jeg ikke hadde tenkt på om hovedpersonen i boka.  Biodiktene be hengt opp på veggen slik at alle kunne stikke bort og lese hva de andre tenkte.  På denne måten blir det takhøyde for å komme med ulike syn på ting som man er opptatt av.
Vi tegnet også en tegning av Bruno under biodiktet. 

Neste steg i lesingen nå, er å se litt på spenningsoppbygning og struktur i boka. Hvordan er den bygd opp og hva har forfatteren gjort?
Når vi er ferdige med å lese boka har vi tenkt å se filmen.

Lesing er gøy!

Lesing av kapittel 4, og personlig tilnærming etter endt kapitel.

I dag skulle det leses fra  boka og da i kapittel 4.  Etter innledningen der vi ble litt kjent med de viktigste personene i boka, skulle handlingen nå eskalere opp i spenningsnivå mot hva som egentlig finnes utenfor huset på den nye plassen de har flyttet til. Før vi gikk igang med å lese, tok vi opp tråden fra forrige kapittel. Dette tror jeg er viktig for å koble på elevene igjen etter et døgns opphold. Det kan vel sammenlignes med førlesing som Roe er opptatt av før en tekst.  Man foregriper hva som vil skje, og derigjennom skaper man motivasjon for å høre/lese videre.
På mellomtrinnet er det ofte man hører lærere si at det er så mye man skal rekke over og at det er så travelt.  Jeg bruker mye tid på høytlesing nå.  Dette mener jeg er vel anvendt tid når jeg ser på den motivasjonen det gir elevene mine.  Sigurd, en av de populære og dyktige guttene på trinnet kom bort til meg etter økta i går.  Han kunne fortelle meg at han i dag skulle ned på biblioteket og låne seg "Parvanas reise" fordi han ville høre hvordan det gikk med henne.  Vi leste jo den for noen uker siden på trinnet som høytlesing.  Han hadde da blitt så "gira" på å lese slik litteratur at han bare måtte få tak i den.  Jeg spurte om han ikke kom til å låne flere bøker der nede, og da sa han at han ikke visste det, men han var helt sikker på at han ikke ville låne "Gutten i den stripete pyjamasen".  Jeg ville vite hvorfor og da fortalte han at han ville få den med seg sammen med resten av klassen og delta i den leseopplevelsen! Det kan virke som om flere vil "suge på karamellen" så lenge som mulig og bare gå å kose seg med å vente på neste høytlesingsøkt! Godt å være lærer i en slik setting også! Disse utsagnene forteller meg som lærer at høytlesing er viktig og det er riktig å bruke tid på dette!  Jeg har aldri opplevd et trinn som har blitt så motiverte for å høre høytlesning og det er viktig å bruke disse stundene godt for å få formidlet litteratur på en engasjert og god måte. Lillesvangstu (Lillesvangstu, Tønnesen og Dahl-Larssøn, 2007:9) sier:

     Unges interesse for bøker er nært knyttet til formidling. Der hvor litteratur formidles regelmessig av engasjerte formidlere blant voksne og unge, leses det mye. Der hvor bøkene får stå i fred uten at noen gjør nevneverdige forsøk på å formidle dem, leser lesehestene, de som allerede har funnet veien til ungdomslitteratuen. Få andre.

Jeg tror også vet å lese god litteratur sammen, vil man utvikle evne til å tolke og reflektere over både innhold og struktur i teksten.  Tolkning og refleksjon er to viktige sider ved lesingen og dette er elementer som har tredt mer og mer fram som deler av leseprosessen.

Etter selve lesefasen denne gang, skulle vi jobbe oss inn i boka ved hjelp av det Lillesvangstu kaller "personlig tilnærming" (Lillesvangstu, Tønnesen og Dahl-Larssøn, 2007:20). Formålet med et slikt arbeid er å lettere kunne uttrykke personlige reaksjoner på det som er lest. For å jhelpe elevene litt på vei, er det foreslått noen startere. Dette er setninger som ikke er ferdige og som elevene skal skrive ferdig. Dette opplevde barna som vanskelig å få til.  De sterkeste elevene hadde godt utbytte av en slik arbeidsform, og fikk utdypet på en fin måte hva de følte og mente om personer og sturuktur i boka, mens de noe svakere ikke fikk til noe særlig, og det opplevdes sikkert noe frustrerende for dem. 

Mandag, som er neste økt med høytlesing fra boka, skal vi prøve oss på biodikt.  Følg med!Jeg gleder meg i allefall, og det tror jeg barna gjør også.

Oppstart lesing

Endelig var dagen for oppstart av selve lesingen av John Boynes bok "Gutten i den stripete pysjamasen" kommet.  Før helga startet egentlig førlesingen av denne boka ved at vi samtalte om valget av boka.  Klassen (5.trinn) hadde samme dag avsluttet lesingen av "Parvana", om jenta fra Afghanistan og hennes liv under det strenge Talibanstyret.  Dette var ei bok som fenget barna på en oppsiktsvekkende måte.  Begeistringen gikk både på språk og på tema.  Den urettferdigheten som ble vist mot kvinner og det voldsomt strenge regimet, rørte noe ved elevene som jeg merket meg.  Jeg tror også elevene merket noe ved seg selv og på andre medelever.  Det ble en liten "snakkis" i skolegården.  Denne motivasjonen og engasjementet ville jeg dra med videre inn i dette leseprosjektet. Derfor falt valget på "Gutten i den stripete pysjamasen". Her er en link til omtale om boka via en annen blogg: http://jegleser.blogspot.com/2009/02/gutten-i-den-stripete-pyjamasen-john.html. Som en del av førlesingen fortalte jeg elevene at jeg hadde lest boka for mitt eget barn som også går i 5.klasse.  Elevene var svært interessert i å høre hva hun mente om boka.  Gjennom disse aktivitetene før selve lesingen av boka tok til, skapte vi sammen nysgjerrighet for å lese boka.  Denne nysgjerrigheten er viktig for leseforståelsen og oppfatningen av boka.
Så viste jeg fram forsida av boka og spurte elevene om hva de trodde den kunne handle om .  Forslagene var blant annet at en gutt i pysjamas spiller fotball og noen av elevene sa at det "ligner på en fangedrakt". Så leste jeg baksideteksten.  Og da ble flere koblet inn mot hva boka egentlig handler om; stengsler og gjerder mellom mennesker. Ved at forfatteren skriver at han ikke vil si hva denne boka handler om, gjør barna enda mer nysgjerrig og utålmodig etter å komme i gang.  Det var interessant å se hvordan bare den korte sekvensen med å lese den uvanlige vaskeseddelen, fikk barnas glød til å nesten boble over; "Kom i gang!"

Så leste jeg kapittel 1, kun avbrutt av noen små lesestopp for å forklare noen ord og høre etter med elevene om når og hvor tror dere handlingen utspiller seg? Jeg valgte å ikke ha mange lesestopp i det første kapittel på grunn av flyten i lesinga.  Jeg tror det ville blitt oppstykket med for mange avbrytelser i denne første delen.

Torsdag er det ny lesestund og da med lesestopp og mer aktivitet for elevene.

Valg av bok...

Da har jeg bestemt meg for "Gutten i den stripete pysjamasen". Dette er noe vågalt, men jeg tar jansen.  Grunnen til at jeg har valgt denne , er at temaet er så viktig.  Jeg synes det er så viktig at barna sitter igjen noe etter leseropplevelsen.  Ikke alltid, men av og til. Vi skal kose oss i halv gruppe (20 elever) i morra med oppstart av boka.  Plan for oppstarten blir myldring om hva dette er for noe.  Hvorfor skriver ikke forfatteren en "skikkelig" vaskeseddel bak? Noe muffins? Jeg gleder meg!

Bjarne

Samtale om valg av høytlesingsbok (bøker)

I dag etter en liten kort og koselig høytlesingssekvens av "Parvana", spurte jeg barna på 5. trinn om hva de syntes om denne boka.  Det som ble sagt var at den var spennende og virkelig, derfor var den god.  Flere sa også at de lærte mye om livet i Afganistan under Tablianstyret.  Jeg hørte ingen negative ytringer om boka og tema i  boka.  Så fortalte jeg dem at jeg skulle velge en ny bok som vi skal  begynne å lese i neste uke, og jeg spurte dem om hvilken sjanger de kunne tenke seg å jobbe med/oppleve/reflektere rundt.  Flere gutter sa fantasy, jenter sa krim, noe som var litt overrsakende og noen andre sa "litt av det samme som Parvana da".  En jente nevnte også Arne Svingens grøsserbøker  marg og bein serien. Hun reklamerte for den på en måte som vekket interesse fra de andre elevene. Jeg sa at jeg lurte på om jeg skulle finne en bok som het "Gutten i den stripete pysjamasen", som jeg sa var en spennende og god bok som var litt som "Parvana".   Dette så ut til å være veldig motiverende for klassen.  Kan kanskje leselyst komme ut av andre bøker som man trekker linjer fra og koser seg med tema og formuleringer?
I morgen skal jeg høre med barna om hvordan de kunne tenke seg å jobbe med ei ny høytlesingsbok.
Følg med!

Leseprosjekt 5.trinn

Gi barna lesehunger!
Astrid Lindgren sier at å gi barna lesehunger er den skjønneste gave! Og jeg tror jammen den godeste Astrid har rett!  Det å skape motivasjon for å lese bøker, må være en flott ting!

Jeg har lyst til å gi elevene mine økt motivasjon til å lese og å oppleve god litteratur.  Vi hadde i uka før høstferien "Bokuke" på Nybrg skole.  Av den grunn blir ikke vårt leseprosjekt noe stort og omfattende arbeid.  Vi har satt av omlag 3 timer hver uke i 2 uker nå.  Oppstart er i uke 42.

For å skape leselyst eller lesehunger som Astrid Lindgren snakker om , vil vi bruke mye høytlesing i klassen og smågrupper. Det vil bli lagt vekt på formidling og  refleksjon rundt både struktur og innhold.  Lesestopp med innslag av ulike uttrykk, både fra elevenes side og fra voksnes side vil bli gjennomført.
Når det gjelder valg av litteratur, tenkte jeg at elevene skulle få ha innvirknng på den måten at vi skullle diskutere oss fram til sjanger og tema. Ved å gi barna mulighet for å delta i utvelgelsen av bok, tror jeg motivasjonen for å jobbe med teksten blir større.  Noen forskere hevder at motivasjon er en del av selve leseprosessen! (Astrid Roe,2008:38 ). I vårt leseprosjekt står formidling av litteratur sterkt. Wicklund skriver at "Der hvor litteratur formidles regelmessig blant voksne, leses det mye. Der hvor bøkene får stå i fred uten at noen gjør forsøk på å formidle dem, leser lesehestene, de som allerede har funnet veien til ungdomslitteraturen" (Beret Wicklund, 2009:169). Læreren må jobbe med sin egen formidling av litteratur. Man må være engasjert og begeistret over både tema og struktur! Av den grunn må lærere ha kjennskap til god barne- og ungdomslitteratur.Vi leser for tiden "Parvana" og den er i stor grad autentisk og virkelig. Vi foretar lesestopp underveis, der vi undersøker begrep og ukjebnte ting fra landet og personene vi leser om. Engasjementet er overveldende! Barna blir følelsesmessig engasjert (og irritert) over det urette som foregår i Afghanistan under Taliban-regimet. Kanskje barna ville ha mer humor, fiksjon, fantasy eller poesi?  Det blir interessant å høre hva de sier.

Kilder:
Astrid Roe (2008). Lesedidaktikk- etter den første leseopplæringen. Oslo, Universitetsforlaget.
Beret Wicklund (2009). Barne og ungdomslitteratur. I Norskdidaktikk-ei grunnbok. Jon Smidt (red)